Restlian, Kameltå og rødvinsdilla

Året er 2009. Jeg er nesten halvveis til 42 og definitivt skrekkslagen av panikk og angst. Aldersangsten har slått ned i meg som lyn fra åpen himmel.

I en alder av 20 1/2, er jeg hellig overbevist om at mine dager er kommet og livet er over. Riktig nok vil min eksistens vare til jeg er 90, har dobbelsidig gikt og

100 % avhengig av rullator og valium, men selve livet har sust forbi meg, før jeg fikk sagt Lars Sponheim.

Når man som 20-åring sitter i stuen med en kaffekopp, gårsdagens Magasinet, og en skål med toblerone, må noe være riv ruskende galt.

jeg er kommet i 40 årskrisen. 20 år for tidlig!

FØR kunne jeg enten stå opp kl 08.00 for å se på barnetv, eller ligge å dra tiden til kl 13.00, for det var slik ungdommen gjorde.

Nå tar jeg meg selv i å stå opp tidlig, ikke fordi reprisen av Ungkaren er på Tv Norge, men fordi jeg ønsker å få mest ut av dagen. Jeg tar meg selv i å kike ut av vinduet og overveie om været er bra nok for en tur over fløyen. Hva skjedde med ring på spring? Hva skjedde med meningløs shopping, dyre turer på byn, og nachspeil hos fremmede til langt på natt?

Nyuttflyttet som jeg er, har jeg ikke kjøpt meg et ENESTE par med sko, ikke et ENESTE håpløst klesplagg, og jeg regner med at min nye shoppingrunde blir på januarsalget på Cubus. Noen vil nå vifte med luen og si at jeg er blitt voksen, men da må jeg ærlig innrømme at jeg blir litt skuffet.

jeg nekter å tro at det å være voksen vil si at man skal gi slipp på alle festlighter, uhumskheter, og ikke minst, fyllakuler mer enn én gang i uken.

Den barnslige delen av meg, som vil flørte uhemmet, shoppe på kredittkort og drikke vin en tirsdag, samt reise til Afrika for å redde verden, overskygges av den såkalt voksne delen av meg, som tilsynelatende KUN tenker på jobb, sparing av penger, og når de nye tilbudsavisene til Spar kommer ut.

Jeg har hoppet over 20 år, og befinner meg i 40 årskrisen, uten verken mann, unger eller volvo. Og jeg er ikke den eneste. Jenter skal, minuttet de fyller 20, PLUTSELIG bli voksen. De fleste flytter ut, folkehøyskole eller videre utdanning, og da er jo man nødt til å bli moden. Men det finnes da grenser. Det er forskjell på å være usikker på hvilken kjole man skal gå med på dagens fest, og stå foran speilet og være usikker på om rumpen har sunket 5 eller 6 cm i løpet av det siste året. Joda. Inn i de voksnes rekker trer man ved konfirmasjonen, men ved år 20 stemples man i pannen og presset blir større. Behovet for å vise verden at selv om vi er studenter og nettopp har lært hva det vil si å være økonomisk, er så stort at vi glemmer fullstendig at vi fortsatt er unge.

Jeg har intet imot 40 åringer, tvert i mot, men jeg er ikke konfortabel med at emnet rundt middagsbordet skal dreie seg om rødvin fra Italia, hvor mye naboen betaler i skatt og hvor travelt det er på jobb. Når jeg som 20-åring våkner ALENE, en søndagsmorgen, uten maskararester på kinnet, pulesveis og vage minner om gårsdagens hemninsløse dansing, skurrer det bak pannebrasken. Når jeg tilbringer helgen på landet og finner gamle dagbøker og tenker tanker som «guuri hvor ung og dum jeg var» burde det ringe en bjelle hos både meg og lukket avdeling på Sandviken sykehus.

Jeg beliter meg overhodet ikke i dette og har nå store intensjoner om å løsrive meg fra denne håpløse kameltåsituasjonen. Jeg nekter å sitte som 25 åring og vente på 07.00 nyhetene fra P4. jeg vil overhodet ikke ble en av buruglene på Oasen som krangler om kaffen fordi den er på tilbud.

Nei fanden heller. Jeg kaster av meg snippvesken, og bytter ut vinen med øl, øl og mer øl og tar på meg Michael Jacksons rolle. Nei, jeg skal ikke neseopereres. Jeg skal simpelthen NEKTE å forholde meg til den voksnes verden. Fra nå av er det ett nytt par sko i uken, Grandis til middag og øl til frokost. Jeg skal konstant være blakk og ha minus på konto. jeg bytter ut Yogaen og Satskortet med uhemmet sex, kun for å sikre meg svineinfluensa.

SKÅL for Peterp Pan og restilan i leppen.

(Note to self: Tilbud på kylling på Kiwi)

 

Advertisements

One thought on “Restlian, Kameltå og rødvinsdilla

  1. Du vet.
    Det går an å være tjue og førti år samtidig.
    Jeg er! 😀
    Jeg er som oftes alltid i minus, men har en sparekonto på si. Jeg betaler regninger for sent, men de betales. Jeg rygger i gjerder, men har forsikring på bilen. Jeg trener og holder meg i form, men fester hardt når det først bærer ut! 😀

    Tips & Triks i Vks book of age-confusion! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s