Håndballtrening….

JADDA! 

da har mamma-marthe vært på sprell igjen. 

Denne gangen var det håndball. Hadde overhodet ingen mulighet til å skylde på syk unge, eller teit mann, siden Renate skulle sitte på. Sandviken sitt damelag i 8. divisjon. Å heeij. 

En skulle jo tro, eller JEG trodde hvertfall det, at jeg skulle finne tilbake til gamle kunster og kondis i det samme jeg tok på meg både shorts og håndballsko. Nuvel. 

Ikke hadde jeg barbert beina, t-skjorten var på vrangen, og i det jeg tok klister på fingrene følte jeg meg som en 16-åring som skulle spille med det for første gang.

Kaste på veggen sier du? Jada. Ballen gikk til helvete og det strakk fra venstre rumpeball og helt opp i hårfestet. 

Jeg var, for å si det mildt, klar for å gå hjem og sove til jul, da vi var halveis gjennom oppvarmingen. OPPVARMINGEN folkens. Gud bedre meg. Pustet og peste verre enn Frode og følte meg igunn som en gammel dame som gikk uten gåstolen sin for første gang på et par år. Om du nå lurer på om det virkelig var så gale. Ja, det var så gale. Verre igrunn, men det snakker vi ikke så høyt om.

Det hele endte med at jeg ble så sliten og svett og jeg mistet fullstending kontakt med min egen hjerne. Så på siste angrepet skulle jeg spurte. Jadda. Jeg var nemlig gråådig god til det før, men det var FØR. 

Snappet ballen og gå full pupp framover. Det var jo selvsagt til jeg kom til midten og bekkenet mitt sa: SVUSJ og bein og hofter og bekken sviktet og jeg lå som en partert snegl langs midtlinjen. 

Jeg kjente jo INGEN der omtrent så det var først når jeg klarte å pese ut stykkevis og delt og jeg,, jeg har..født… for… 4 mnd siden, at de hjalp meg opp og bar meg til benken. 

Og du lurer på om jeg treffer mål? Overhodet ikke. Eller. hvis nødutgangen 15 meter fra mål regnes med, så JA

Jadda. Dagen etterpå skulle jeg hatt rullestol. Det er nå gått en uke siden trening, og jeg går fremdeles som om jeg har fått en pinn kjørt godt opp i rektum. 

Og de lurte på om jeg ville være med å spille kamp. HAH

Advertisements

3 thoughts on “Håndballtrening….

    1. jeg fryktet det skjønner du 😛 så jeg fulgte godt med.
      Her var det mer ett fødebekken som sviktet da jeg skulle spurte. Men jo, jeg må nok innrømme at det var slikt det så ut. veldig deilig at det ikke var publikum 😛

  1. Vel, tror jeg heller ville sprengt hønemor enn ett snitt i magen, ihvertfall slik som tiden etter fødselen var. Nå hadde jo ikke jeg denne rosa skyen å flyte på i barseltiden ettersom at den var kavende og hektisk og mye på tapeten, så ligger vel sikkert noe der og som gjør at det er slik som det er i dag. Ikke vet jeg, men er det det prøves å finne ut av, hvorfor, hva og når. HAHA, dåsa her er sydd igjen, og jeg har fått tøye instrukser av legen, hvor tøft er vel ikke det da? De fleste syes igjen etter en fødsel, jeg må åpnes. KULT.
    Takk for det! Du er søt! Jeg fungerer og har det ganske så bra, så lenge jeg ikke er hjemme. Når jeg er hjemme sipper jeg over den minste ting uten å skjønne hvorfor. Og det er ganske slitsomt. Jeg bare håper så inderlig at det som har fanget meg å gjør dette mot meg slipper taket snart. Ikke en kjekk start på tilværelsen som mamma akkuratt.
    Rart det der, har prøvd så lenge å få spiren, og når det først skjer, så klarer du ikke ta det innover deg for du har ventet så lenge. Fikk jo beskjed om at jeg ikke kunne få barn – well in you face, my eggs just had a bad day når de testet meg tydligvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s