Småbarnsmamma – Ilusjonen nr 2

I dag har jeg sittet på forelesning. Fredrik tror jeg studerer så blekket spruter, men jeg har funnet mitt nye idol. Elisabeth Norheim.

http://queen.nablogg.no

Gud bedre meg. Hvis ikke jeg blir som henne når jeg blir «stor», ringer jeg til Jens og klager.

Makan til krutt. Ja, vi har alle lest innleggene om plagsomme småbarnsforeldre og hvordan hun legger skylden på foreldre når ungene drikker.

folk hyler. I vilden sky. Tenke seg til at her er det noe som gir fanden i janteloven og what not og velger å si det til alle, i stedenfor bak ryggen på hun med hylende unge på cafè?

Greeeeit. jeg skal ærlig innrømme det. jeg er avhengig av kaffe. Drikk den hjemme sier du? Det blir ikke det samme. Den smaker ikke like crap som café og man får ikke mast like mye. Så jeg drar med meg bassen på Logen av og til. Griner han? hyler han? nope. Nå skal det sies at han er et forbaska englebarn, og det sier jeg ikke fordi jeg er pliktig til å elske mitt barn, men fordi han er det. Jeg kommer til å få som det smeller i puberten. Vi går litt på tå hev hjemme og vi får grei beskjed av andre småbarnsforeldre med håret i femte-vegg og mørke ringer på størrelse med traktorhjul under øynene at vi er heldig og at det igrunn er litt urettferdig.

Jeg hadde et poeng med dette innlegget men det kommer neppe. Redbullflasken er tom, jeg er litt sulten og snusboksen har jeg glemt hjemme. Føkk.

Det er så deilig å lese en vettug blogg. For en gangs skyld. Et menneske som har meninger besides hvilken bukse som er kul og hva man skal spise og ha på seg til en hver tid. Jeg spyr av rosablogger. Jeg simpelthen spyr.

Alt er rosenrødt, det blomstrer, man er konstant lykkelig og ting som kjørighetssorg, kebab og fylla med bakrus er ikke-eksisterende. OG for ikke å snakke om supermammaer. O lord. jeg er så lei. Jeg er så lei så lei.

Da jeg sist var på kontroll med bollabusken og helsesøster ba meg fortelle hvordan vi har det hjemme forklarte jeg henne følgende: Vel, Fredrik er i permisjon til mars, jeg er fulltidsstudent ved universitetet og skal være det i 3 år fremover. I tillegg har vi to bikkjer, en diger leilighet, babysvømming, babytreff, middagsbesøk og what not. Midt i eksamensperioden min til neste år, skal jeg være dagmamma for å hjelpe en venninne. jeg burde skaffet meg jobb gjennom sommeren siden jeg ikke får stipend, men jeg velger å hjelpe henne. ikke vet jeg om jeg får betalt, men det gjør meg ingenting. jeg får kontaktstøtte og jeg kan leve på nudler. Man hjelper hverandre, slik er det bare i min verden.

Kommentaren til helsesøster: Du er jo en virkelig supermamma!

DET ER JEG DA FOR FANDEN MEG IKKE. Det er ikke en dritt som fungerer i heimen og hvordan vi får det til fatter jeg ikke. Om jeg er beskjeden mener du? Nope. Jeg tar kanskje på meg for mye men jeg har ikke mye valg. Her kommer hvorfor og hva.

Jeg er nødt til å få meg en utdannelse, slik at vi får høyere inntekt og sikrere økonomi. Jeg har funnet noe som jeg vil studere, men kan ikke velge journalist som jeg vil, fordi det er vanskelig å få seg jobb. Det blir lærer, slik at jeg kan få meg jobb og eventuelt ta journalist på kvelden. Jeg kunne gått hjemme men vi er avhenging av inntekten og jeg VIL studere.
Vi har planer, og planer om planer, planer om rutiner, men som regel vasker jeg klær en gang i uken. som regel ender det med at jeg glemmer hele vasken og det lukter surt og jeg må bruker tøymykner med godlukt, gjerne en hel flaske.
Vi har bikkjer. som røyter. og gud som de røyter. jeg er lat, så jeg kjøpte robotstøvsuger. Da slipper jeg å støvsuge og kan ligge med beina på bordet.
Bassen våkner klokken 7, men du kan glemme at jeg står opp. Vi er oppe 9. tidligst. Om han da må ligge mellom oss i sengen og leke så får det være, jeg er IKKE klar for å stå opp før fuglen har fist, og det må han bare lære seg.
Pensum hater jeg. Men jeg tvinger meg selv til å lese, går på forelesninger når som Fredrik er hjemme slik at jeg står på eksamen. Det er motivasjonen, slik at jeg kan få litt selvtillittboost til å fullføre neste semester når jeg er alene med bass, bikkjer og hus.
Jeg har ingen klær som ikke har gulp på seg.
Vår kvalitetstid består av å spille kort. Men vi spiller gjerner en runde før vi blir så trøtt at vi omtrent sovner med bordet og det hele ender med at oppvasken blir glemt, og vi sovner før vi treffer puten. kl 21.00
Fødselsdepresjon er noe som eksisterer men som ingen prater om. Hvorfor? fordi resten av verden forlanger at du skal være høy på lykke fra det minuttet du har født og du ligger der med beina i været og med en kropp som er så sliten at du knapt kan stå på beina en uke etterpå.
jeg hadde EN venninne som tok mot til seg og spurte hvordan det egentlig var. EN.
jeg lager barnemat selv. Å så sunt. Nei. Jeg har ikke råd til å kjøpe ferdig babymat.
Morsmelkerstatningen ruinerers oss for tiden, men gutten må ha mat. Puppene mine sa takk for seg for 3 mnd siden.
Det kan hende jeg er krass, for alvorlig og seriøs og at noen vil hyle om at jeg tar feil, men jeg er DRITT lei av gylne facebookstatuser og sukkersøte blogginnlegg om hvor digg det er å bake brød kl 5 om morgenen og trene på Sats før mann og unger er våkne. Jeg danser ikke zumba i stuen og 30 days shred har jeg prøvd en gang, men jeg gidder ikke bruke den lille tiden jeg har for meg selv til å trene meg svett og ekkel i stuen.

Endelig kom en av avisene i dag med følgende forside: Slutt å vær supermamma. Barn blir stresset og foreldre blir overangstrengt.

Jeg vil heller kose med bass og få med meg alt, enn at alt skal være shainet, nyoppusset og chick i stuen i tilfelle BT dukker på døren. Hvorfor kan ikke man være ærlig? hvorfor blir man oppfattet som negativ om man innrømmet at å ha baby er FORBANNET SLITSOMT!?

Hvorfor er det ingen som skjønner at nei, jeg vil ikke gå ut på søndager og drikke meg full på vin jeg ikke har råd til med venninner som ikke har baby, som ikke fatter noe og som blir sur om jeg vil hjem etter vinglass nummer ett ford jeg vil hjem og bare se på at bassen sover?

Misforstå meg rett, å være mamma er det beste i verden, men jeg kan ærlig innrømme at jeg barberer ikke leggene fordi jeg skal til byn. Jeg sminker meg inne fordi jeg kanskje får besøk og jeg lager suppe til middag. mye suppe. Noe annet krever waaay to much energy!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s