Rosablogging?

Kjære rosablogger, hva er det du tenker?

Hva er det du tenker når du tar bilder av dagens måltid? at jeg skal kaste meg over kommentarfeltet med kommentarer som: SHITT du er god til å koke asparges? 

Det kan godt hende at mammarollen har gjort meg både kynisk og litt kjedelig, men hatet for rosabloggere startet for leeenge siden. Hele initiativet med denne bloggen startet nettopp med dette. Min frustrasjon over innholdsløse blogginnlegg med bilder av sommerens overprisede shortsmoter og sko fra ebay.

Jeg må jo innrømme at innholder her ikke er like givende til tider, men jeg har hvertfall ikke på meg at jeg har tatt bilde av kveldsen min, bestående av to leverposteiskriver og et glass med melk.

I går var jeg øyevitne til forferdeligheten selv. Marie og meg hadde kastet nedpå en biff av dimenasjoner på Steak House i Kristiansand og satt og mimret om gamle håndballminner, håpløse forelskelser og ekser, mens mamma passet bassen.

Og der. Der kommer hun. Et bimbobeist av det abnorme. Nei, jeg referer ikke til hennes klesstørrelse. Heller mengden sminke og hårspray. Og som en hver jente med ekstrahår, hadde også hun et sykelig behov for å ta på det. Til en hver tid.

Midt inne på denne litt intime restauranten satt hun med kjæresten sin. Og tok bilder. Ikke med mobilen for å sende skrytebilder til svigermor eller mams, men med speilreflekskamera. Med blits. Masse blits. Og det ble tatt bilder av cola, tannpirkere, henne selv, brødet, henne selv igjen og lokalet. Kjæresten satt tålmodig ved henne side og tygget tannpirker mens hun tafset på ekstrahåret og blitset i vei.

SÅ kom biffen. Jeg hadde lyst å gå bort å spørre om det var mulig å få bli tatt bildet av sammen med biffen hennes, for sånn som hun knipset, var det nesten ikke tvil om at denne biffen var famoso. Det hele toppet seg da kelneren ble spurt om hun kunne ta bilde av dem sammen. Duckface level 9000

Vet dere hva det verste er? At dette blir lest! Det blir lest av mange. litt for mange etter min mening.

Jeg skjønner ikke hva det er som er så fandens spennende med en vilt fremmed 17-årings hårsveiser, sminketips og klesmoter. Jeg fatter ikke at man klistrer seg til skjermen i håp å få se et snapshot eller overredighert bilde av cottage cheese med blåbær en sen søndag kveld. Og dette får de betalt for. For å skrive ting som: Bikbok er kule, jeg er kul, bruk alle pengene deres der for det gjør jeg.

Selvsagt er det noen få der ute som man kan kose seg med. På deres bekostning selvsagt. AnneK.blogg.no er et fantastisk eksempel. jeg burde jo ikke referere til denne bloggen, for dette er også et strålende eksempel på hvor lett det er å la seg underholder, og ikke minst hvor lett det er å bli populær blogger.

Kanskje det er det jeg skal begynne med? Er det det som er løsningen?

«I dag gulpet bassen på meg, her er et bilde både før og etter jeg tørket det av buksen».

Ta bilder mens jeg holder ham på hoften mens jeg støvsuger i morgenkåpen?

Jeg fatter ikke at med et bilde av litt svidd biff og overkokte poteter, og med mor eller fars kort, er man kun et tastetrykk unna uhemmet popularitet, topplisteblogg og 40 000 lesere.
Jeg skjønner at man gjerne er populær om man har noe på hjertet, men på de fleste rosablogger som jeg kommer over, er det så stort gjennomtrekk at jeg noen ganger lurer på om jeg skal sende dem ørepropper til jul, for at de skal kunne holde inne det lille som er igjen inni der.

I følge AnneK er vi et muslimsk land.
Erica Mohn Kvam, eller L0ve.blogg.no har dagens outfit utviklet seg til å bli et bilde av henne i morgenkåpe og med hånkleturban på hodet.
Heidi Alexandra har så mye rart på hjertet at det blir nytteløst å liste eksempler. Den jenta har det ene gullkornet etter det andre. 

Noen ganger undrer jeg meg på om de bllir lest fordi folk er som meg og synes det er rasende festlig. Andre ganger lurer jeg på om om verden holder på å gå under og intelligens er på vei ut like raskt som buffalosko var i sin tid.

Noen vil vel kanskje hevde at jeg er litt bitter fordi jeg bare har 38 likes på facebook, men jeg kan sverge, på min herlige svigermor, bassen og snusboksen min at jeg ALDRI, NOENSINNE vil ty til midler som avbildning av mat, klær eller søte videoer av katter for å få opp leserraten min. 

Dere får bilder av Frode og hissige bitre tekster om rollen som mor. Om jeg har plutselig har 4 mnd igjen å leve, DA skal jeg bli rosablogger da. Trash tattis i korsryggen, instagrambilder av tåneglene mine og et lukrativt redigert bilde av overkokte poteter vil komme på løpende bånd.

Årh. Jeg skjønner det ikke på meg. Er jeg blitt gammel? Er jeg i ferd med å bli en av dem som visner henn i julegaveønskelister og grønnsakspuree-laging til bassen at jeg glemmer å være ung? Ikke vet jeg. Men en ting vet jeg med 100% sikkerhet. JEG LIKER IKKE ROSABLOGGING!

Advertisements

3 thoughts on “Rosablogging?

  1. Rosabloggere blogger for andre rosabloggere. De leser ikke blogger som våre, og vi leser ihvertfall ikke deres 😉 irriterende? jovisst, det er de. Men det er jo bare å la være 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s