Forsove seg med barn

Jeg kan nå krysse en erfaring til av listen, som skille seg så til de grader fra det livet når man lå på sofaen hele dagen, sløvet til 2 om natten og ikke måtte skifte bleier hver 2 time. 

Å forsove seg med barn. 

Jeg har ingen problemer med å forsove meg generellt. En time eller to lenger i sengen skal jeg ikke forakte. Men når du har en hyper liten bass som kryper fra deg med strømebuksen på hodet og bleien feil vei, fordi du EGENTLIG ikke har våknet enda og forelesningen begynner om en time og du enda ikke har dusjet, da kjære deg, da er det å forsove seg et rent helvette. 

Jeg skal leve til Ak kl 9. Da får jeg drukket kaffe, roet meg ned, mast litt og sagt ordentlig hade til bassen. I dag ble det ikke slik. Overhodet ikke. 

Jeg våknet ti over halv ni. Bassen satt i sengen og bet meg i øreflippen. Frode lå på magen min og bodil hadde barrikert seg på hodet mitt. En ypperlig måte å våkne på med andre ord. Etter 10 minutter kom jeg meg endelig opp av sengen. Jeg kunne da registere at ingen flaske var vasket, bassen var full i baijs og vi var tom for våtservietter. 

Jeg hadde selvsagt sovet med vått hår, så mens jeg står der og prøver å få orden på sveisen, mens skjønner nederlaget og det blir nok en dag med lue, sitter bassen i dusjen og synger NA NA NA mens han tygger på en shampooflaske. 

4 minutter senere krabber han fra meg med strømpebuksen på hodet. Frode har nemlig ball i munnen og den vil han ha. NÅ. 

Etter krangling, synging og tygging på nøkler så er vi endelig påkledt. Jeg har ikke pakket, ikke gitt ham mat. jeg er usikker på om jeg har undertøy på og jeg kjenner litt på det nederlaget det er med å gå med treningstights på, til forelesning. Og ja. jeg oppdager nå at bhen er på vrangen og jeg har glemt sokker. 

Kl er 9 og jeg har enda ikke kommet meg ut dørene. 

Hundene fikk ikke tisset, jeg pakket alt i en bag og jeg er rimelig sikker på at når nå Ak skal skifte bleie vil hun kanskje oppdage en sokk oppi der. Jeg har aldri vært så stresset i hele mitt liv. Klarte selvsagt å pakke alt i en bag, så Sebastians ting flyter nå utover gulvet i gangen til Ak. Aaa mødrelivet. 

Etter å ha løpt med en 11 kilos baby i en 5 kilos barnevogn i oppoverbakke, karret meg inn døren og drasset ham med med meg opp i heisen, klarer selvsagt gutten å trykke på feil etasje, så hele turen tar dobbelt så lang tid. 

Rakk akkurat bussen. Rakk å kjøpe nøtter, som jeg overhodet ikke liker, og det hele ender med at når jeg endelig roer meg ned og forelesningen setter i gang, ja da sovner jeg og jeg smeller hodet i bordet. Da er det jo godt jeg sitter på første rad da. 

Før var dette null stress. Nå derimot, jeg er som et aspeløv fremdeles, selv om jeg sitter her og følger med. (nuvel) jeg rekker begge forelesninger og jeg erindrer svakt at jeg i mitt eget panikkanfall, ja da klarte jeg å sette på en vask. 

Om dette fortsetter vel da tror jeg at jeg får grå hår i en alder av 25. Godt det snart er helg. Holy Crap. 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s