pleiekveld going wrong.

Jeg har kommet frem til følgende i kveld:

Det kan ikke tas for gitt at ditt barn kjenner deg igjen under alle omstendigheter.

En skulle jo tro at når dem hvertfall hører mamma sin stemme så skulle det gå bra, men det gjør visst ikke det når man har fjeset fullt i ansiktsmaske. Kanskje for noen. Men jeg kan skrive under på at DET var IKKE kjekt for min nå 10 mnd gamle sønn.

Mor har nemlig alenekveld før vi reiser avgårde til den store byen. Som seg hør og bør ble ansiktsmaske kjøpt, cola, snop og snus stod klar og mor skulle epilere beina. Du vet. Sånn maskin som tar tak i mine nå 10 cm lang hår og røsker til. Om staten skulle finne på at man nå skulle torturere på nye måter er dette en fiks vei å gjøre det på. Jeg husker ikke at det gjorde SÅ vondt?!

Anyways. Smørjet ble smurt inn, snus i overleppen, håret til alle kanter og med LITT blodskutte øyne etter frivillig hårrøsking av legger gikk jeg inn til Sebastian for å gi ham smokken han tilsynelatende hadde mistet.

Håneida. gutten var våken. Og hvertfall nå, med et dråg av et monster stående på soveromsgulvet hans. Om noen lurer på hva fullkommen skrekk ser ut, så vet jeg nå det.

Tydeligvis forvirret av mor stemme og monsteret på soverommet satte gutten i et hyl som ville fått en hver forbipasserende til å ringe barnevernet. Hva faen gjør man da? Plukker ham opp og trøster? Ja det går sikkert fint. Alle unger lengter jo etter å bli plukket opp av monsteret under sengen. Går ut?

I panikken tok jeg tak i det første jeg fikk tak i, forholdsvis en strømebukse og en bæsjebefengt body og dro det over ansiktet. (Bæsjen merket jeg ikke før etterpå, men den lukten og konsistensen er han hvertfall kjent med)

Så nå sitter jeg her da, med en sønn som nå hikster litt i søvne, en legg uten hår og en som jeg har sett meg nødt til å ta med hekkesaks i oslo. og ja. med bæsj i ansiktet.

Aaaaa. alenekveld!

Advertisements

One thought on “pleiekveld going wrong.

  1. Artig å lese dette (bæsj i ansiktet, haha!). Det er så forfriskende å se at noen skriver om hvordan det å ha barn ikke alltid er en dans på roser. Liker!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s