Kjære Horne

Jeg har ikke hylt eller skreket over noe av det lettere døve den nye regjeringen har kommet med. Dagens utspill derimot fikk meg til å klaske ansiktet i håndflaten og rise på hodet. 
Den nye barne og likestillingsministeren vil innføre fast date-night for småbarnsforeldre. 
Velment er det jo, men detta er ikke akkurat nyskapende. Så;

Kjære Horne:

Tror du ikke vi har tenkt på det før?! Og med vi, da mener jeg oss, småbarnsforeldre, med håret gjennomsyret av grøt og morsmelk. Vi som står opp hundreogfjorten ganger natten for enten å amme, skifte bleie, koke flasker eller på måfå fordi vi er så innsunket i ammetåken at vi ikke vet opp og ned på verken morgen eller kveld. 
Tror du virkelig ikke at dette er noe bare du har kommet opp med? 

Misforstå meg rett, dette trengs sårt og det er så inderlig etterlengtet, men jeg tror neppe, som Thomas poengterte på Facebook, at et statlig regulert sexliv er den rette veien å gå. For det er jo ikke det at vi ikke VIL. Det er heller det at det strengt tatt ikke lar seg gjøre. For det er nemlig ikke slik at datenights når man er blitt småbarnsforeldre er noe vi kan slenge inn en tirsdags kveld når poden ENDELIg har sovet etter at mor har brukt nesesuger for ente gang, far har hevet sengen, stappet stikkpiller i alle åpninger på guttungen og egentlig kjenner litt på den hersens feberen selv.
Det er nemlig ikke så himla sexeh å være romantisk når man har ansiktet tilgriset av leverpostei for det var gøy under kveldsen, og med bein som strengt tatt burde vært behandlet av hekkesaksen. Heller ei er det så veldig romantisk å vite at en hver form for lyd, bevegelse eller annet som inngår i sex KUN vil resultere i at poden våkner og man har en overbegeistret mann på soverommet, og en hylende unge på rommet ved siden av.

Når klokken slår «fritid» er man som regel så slakt at man ikke en gang orker å krangle på det faktum at mannen i huset vil se fotball når sex og singelliv går på en annen kanal. Det er heller ikke slik at det er mulig å ta seg en kjappis på vaskerommet mens poden bader eller tar luren sin. For de har radar for slikt. Jeg prøvde i 3 mnd å drikke varm kaffe, men minuttet jeg satte meg ned, var det som om poden utenfor i vognen sin kunne LUKTE at mor hadde varm kaffe. jeg ga opp tilslutt. 

Datenights er viktig. Så himla viktig. Men det er rett og slett verken tid eller krefter til det når man går gjennom de 2 første årene av foreldrerollen. Dagene er et fullstendig kaos og når kvelden kommer og man først har satt seg ned i sofaen er det plent umulig å komme seg opp av den. Tro meg. Jeg har prøvd. 

Selvsagt har man barnepass. Innimellom. Og vi planlagte. Masse. Og nøye. Nå skal det KOSES! det hele ender selvsagt med at vi begge to tar igjen en sårt etterlengtet søvn og man bruker dagen på å gjøre rent huset som i det siste har sett ut som et bombenedslag. Det er slik det er blitt. Man koser seg sammen mens man bretter sokker, vasker babyklær, gulpekluter og støvsuger huset til musikk på anlegget. Da er det ingen som tenker på gøy i sengehalmen. Det krever overdreven bevegelse og krefter man vet man heller vil spare, siden man så i det man leverte poden til morfar, at hey, der kommer det tenner gitt. Våkennetter here we come. 

Tanken er god og det trengs nok et ekstra push på oss slitne småbarnsforeldre som har løpt hjemme med barn de siste årene, men at det skal reguleres offentlig er vel å ta litt hardt i, Horne? 
Med mindre du stiller som barnevakt og med nye barberhøvler, glidemiddel og kondomer på døren. 

DA er jeg med! 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s