Kroppshysteri – forbaska hyklere!

Det er mulig noen skyter meg nå men det gir jeg fanden balle i.

Nok er faen meg NOK!

Når våren og sommeren nærmer seg skjer det som nesten er blitt tradisjon. Tabloid avisene fylles med vanvittige 10 steg lister til den beste sommerkroppen, slankematen og bikinimoten, den ene bikinien mindre enn den andre, og ikke minst,. en hver blogg dukker opp med småpersonlige innlegg om at «jeg er glad i kroppen min jeg. tenk!»

Nå er det ikke disse blogginnleggene jeg hugger etter, jeg synes de er fantastiske, selv om de i utgangspunktet ikke skulle være nødvendig, vi burde være fornøyde samma faen hva folk måtte mene.

Nå i forrige uke hadde vi også dette med Nikita frisørsalong og havfruen som skapte «skandale» da det også ble sett på som kroppspress.

Er det ingen som stopper opp her? Er det kun jeg som reagerer på at all skyld legges på media, rosabloggere og kles og mote indiustrien?

Vi har da for fanden et ansvar selv!
Et strålende eksempel er da Tone Dameli Aaberge lagde ny musikk video og en programleder på P3 ble bekrymra for jentungen sin og hvordan hun skulle reagere. Min første tanke var følgende: Det er da pokkeren meg ikke Tone Aaberge sitt ansvar!

Her sitter vi og hyler om at kroppspresset må vekk, fra både oss selv og fra ungene våre, mens ingen husker på at vi skaper det selv.

For i utgangspunktet er vi minst like skadefro og fordomsfulle som da vi baksnakka de vi ikke likte på barne og ungdomsskolen.
Det hjelper ikke om jenta i bikini bare vil bade, prøver så godt hun kan å være fornøyd med kroppen selv om den ikke svarer til størrelse 34 i bikini, innoverpupper og «jeg er sulten» – midje når vi rundt fremdeles er fordomsfulle, med lange skulende blikk eller en kjapp småvittig kommentar til sidenmannen. For innrøm det. Vi har gjort det alle sammen en gang og da også undertegnede. Dunket i de vi er med i siden og nikket hodet mot noen vi hånlig mener er annerledes. Om det er buksen som er en størrelse for liten, eller at skjørtet ikke er riktig, eller fjorårets modell. Med oss jenter kan det være så mye på et fremmed menneske øynene faller på som er riv ruskende galt.
Det verste her er, er at vedkommende en da sikter til mest sannsynlig har sett seg i speilet, som vi alle gjør, og tenkt » i dag, jenta mi, i dag var du fin» og med hevet hode, solbriller og god musikk på høret vandret ut døren.
Og kom pokkeren ikke her og si at lange blikk, småfnis mellom venninner eller peking ikke merkes. Det har vi alle opplevd en eller annen gang. Og første tanke er kanskje: «jøss, har jeg noe i fjeset, mellom tennene?».
Uansett er det forferdelig ubehagelig. Spesielt for vedkommende dersom man allerede er usikker på sin egen kropp.

For uansett fasong vi har, uansett BH-størrelse, vekt, høyde, farge på håret, etc, så er vi alle usikker på oss selv, vi har alle noe med oss selv vi skulle ønske vi kunne forandre. Eller skulle ønske at ingen la merke til.

Tanken her er: Vi har alle gjort det, vi har alle fnist, vi har alle glodd, dog vi er like usikre selv om en småkald chiuaua.
Hva gjør det med oss den dagen vi våkner opp ekstra usikre, med dårlig hårdlag, ingen rene klær i skapet og likevel må ut av døren og frem i offentligheten? Jo, vi blir ekstra sårbare. For nå har rollene byttet. Nå er det plutselig vi som skal gjennom byn på ærend alene, eller på handlesenteret, når vi egentlig vil sitte hjemme og raide nexflix for serier og gjemme oss for verden. Vi ser bilkkene, vi ser det vi tror eller vet er kommenaterer. Enten de er reelle eller ei, så føles det på sjelen.

Det verste er at dette er så himla enkelt å rette på, og det er igrunn noe man lærer fra starten av. Har man ikke noe positivt å si, well, then dont.
Eller for all del, snu det. Drit i at du synes dama ser helt håpløs ut på håret. Gi henne et kompliment for kjolen da vel!
Dere vet det like godt som meg jenter, det er ingenting som gjør dagen mer oppløftende enn et kompliment på en dårlig dag.

Jeg er piss lei hykleriet. Vi prøver så godt vi kan å stå opp mot medias press om hvordan vi skal være, hva vi skal spise, hvordan vi skal kle oss, hvordan vi skal trene og hvordan vi skal se ut, men vi står da fanden meg ikke sammen om hverandre.  Skal noe klare å forandre seg, så er vi nødt til å gjøre det sammen.

Så neste gang noen nevner noe som går på krop og utseende, enten det gjelder hun som sitter 3 bord bortenfor eller om det gjelder en venninne, slå ned på det, fokuser på det positive.

Og la nå pokkeren meg havfrue være havfrue, ta ansvar for egen oppdragelse, lær barna dine at det viktigste er hvordan en ser seg selv, at selvtilliten kommer innenfra, og at man ikke skal dømmen mennesker på utseende. Det er så såre enkelt!
Så til neste år, når småtulla står med deg på badet i det du skal prøve bikinien du har røska frem fra skapet og du erkjenner at du heller ikke i år har rukket å trene, magen henger og brystene har seget ett hakk i løpet av året og du blir nærmest snøblind av egne bein. bit det i deg, slå ut med armene og smil og si: SÅNN, NÅ var mamma fin!!

Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier.

So do IT!
Hvis ikke er vi hyklere hele gjengen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s