Vær en flue på veggen min!

Etter en del heldige og uheldige hendelser brettet ut på facebook som i utgangpunktet går på å henge ut meg selv og det tilsynelatende latterlige som skjer innen husets fire vegger fikk jeg følgende sitat fra en god kollega: «jeg skulle gjerne vært tordivel i vindkarmen din».

 

Så nå tenkte jeg å gi dere et innblikk i hvordan en HELT allminnelig kjip tirsdag forarter seg for poden, pels-pølsa og undertegnede.

Det begynner 04.45.
Poden giver meg i øyelokket og hviskebrøler (hans ord) inn i øret mitt at nå har han sovet lenge, det er på høy tid å stå opp og om ikke jeg kunne sette på barnetv. Sånn nå. Egentlig helst i går.

Jeg forhandler desperat frem til 04.58, hvilket ender med at jeg gir opp, tar på meg morgenkåpen, garantert på vrangen eller feil vei og geleider meg selv og poden med et øge åpent ut i stuen. Øya er så trøtt at jeg verken ser sofa, pode eller fjernkontroll og ser ut som en 90 år gammel dame der jeg står og myser på fjernkontrollen 5 cm fra den med ansiktet for å se om jeg ikke kan finne på-knappen i dag også.

Kaffe lages. MYE kaffe. Kvadruppel espresso. «puffet ris» til poden. Pels-pølsa sover.

I 15 minutter står jeg og vurderer klesskapet mitt (les tørkestativet) og vurderer hva som er akseptabelt å gå med på jobb etter jeg nok en gang skuffet har kommet frem til at pysj ikke er OK. slukøret drar jeg på meg både bukse og alt det andre som hører med, dobbelsjekker at jeg faktisk har husket bh (den har blitt glemt) og lapper til hvert kinn.
Ok. VÅKEN.

06.40 er vi nesten klar. Poden ligger med en støvel på, en sokk og med puffet ris i håret på sofaen. Jeg lager skiver på forespørsel, i dag er det kaviar OG brunost. sammen. Og vi hiver oppi noen tomater i håp om jeg kan lure barnehagetantene med de, i håp om at de går på at her i hjemmet, her er alt under kontroll. «Se på matboksen hans, er den ikke velbalansert?»

06.45 er vi nesten på vei ut døren før poden kommer på at vi ikke har sagt hadet til Pels-pølsa som forholdsvis sover enda. Løper inn, finner en stol, klatrer opp og hviskebrøler av full hals: HA DET FRITJOF, PASS PÅ BARNETV FOR MEG.

Pels-pølsa skvetter så det koster i sagmuggen og ligger tilbake lettere traumatisert når vi springer ut døren for å rekke buss.

———————————————————————-

Så er det ettermiddagen. Den evinnelige kampen mot tidskrampa, klemma og what not.
16.15 kommer mor vesende inn i barnehagen, vesken på halv åtte og blått hår til alle kanter. Poden er overbevist om at det er bedre at han bor i barnehagen. Det hele ender med at jeg må lokke på ham som en ku med noen skroper fra matboksen for å få ham med meg ut i gangen hvor jeg bokstavlig talt danser på ham sko og jakke.

Vi er kommet halvveis før han innser at han er blitt lurt. (u)heldigvis har han arvet mors gode egenskaper og prater på innpust og utpust om alt som har skjedd, alt han skal gjøre og alle iskakene vi skal lage og at om han ikke får tre pølser når han kommer hjem, da kommer ikke julenissen og jeg må gå på rommet mitt.

16.52 er vi kommet oss inn døren, hvor poden blir akutt sliten og igjen blir overbesvist om at det bare er lettest om han kan bo i gangen. «Fint om du kommer med middagen her mamma, jeg blir så sliten av å kle av meg».

Igjen danses sko av, jakken trylles vekk med magi og luen tulles ned i en skuff. Enkelt ikke sant? Jeg skal legge meg helt flat og ærlig innrømme at jeg har prompa for å få ham i humør og for å få ham opp slik at jeg kan ta av ham jakken. Yes. Im that desperate.

17.30 er middag klar etter det som virker som en spurt på kjøkkenet. Noe matlaging, og noe «NEI DU KAN IKKE HVISKEBRØLE PÅ FRIDTJOF, han sover!

En ting er sikkert. TAKK GUD for at poden er glad i grønnsaker. Middagen går vegg i mellom. Noe i munnen, noe på gulvet og resten en boks til dagen etterpå.

Jeg vasker opp mens poden dekker av og forteller meg at jeg er verdens beste bæsj.

Jeg lager meg kaffe, da tannpirkere på øyene ikke er så hinsides behagelig, og poden sjekker igjen om ikke Pels-Pølsa er våken. Henholdvis med å hviskebrøle, eller å fortelle ham historier om at «når mamma var liten var hun og et hamster og hun var våken hele tiden, og det må du og være Fridtjof» eller «vil du være med på tur, jeg har bånd til deg?»

Det er ikke mye tid i en ettermiddag når man er i full jobb og med barnehage, så alt skal presses inn i de to timene vi har før vi begge besvimer.

Jeg foreslår huskespill hvor jeg igjen blir knust av en på snart 4 år. Nå er ikke jeg en av de mødrene som er snill med bølla og lar ham vinne. Han oppriktig vinner. hver gang. Jeg oppriktig taper. hver gang. Gutten har elefanthukommelse og jeg vurderer å jukse neste gang.

Midt oppi alt dette ringer Røde Kors på døren og lurer på om jeg vil støtte Norske Barn prosjektet og det er like før jeg takker ja til litt penger før jeg kommer til hektene igjen og kan opplyse om at det gjør jeg allerede. Gjennom donasjon og mellom nå å løpe fra stuen til soverommet med å være en spøkelses-bæsj. Han lo ikke.

Barnetv-tid! 15 minutter med gammaldags kvalitetestid. Men vi lærer aldri. Vi kneker oss sammen i sofaen, poden konstaterer igjen at jeg er verdens beste bæsj og vi sovner i en ball foran Tv-en før det i det hele tatt har begynt.

 

Og sånn går no dagan

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s