Barnevernet – for barnets beste?

Vanligvis er dette er festlig blogg. Noen ganger hender det til og med at jeg ler selv og. Jeg har lenge hatt lyst å skrive dette innlegget, men usikker på hvor jeg skal begynne. Jeg har rygget unna et par ganger, fordi det for meg som mor, gjør vondt. Jeg får klump i magen, tårer i øynene og behov for trøst. Jeg tviler på jeg er den eneste. Det er ikke jeg som skal ha kjærlighet og trøst denne gangen. 

Jeg leste nylig et vedtak som er grunnlaget for at et lite spedbarn når er i beredskapshjem. Et midlertidig hjem før en kommer i fosterhjem eller om man er heldig, tilbake til mamma og pappa. 

Jeg har ikke siden Breiviks såkalte manifest lest noe så sjokkerende. Og før du maser om at alle sider har to sider, så skal jeg uten og nevne navn gjenta noen av disse «gode» grunnene for å ta et barn ut av et hjem. 

– Foreldrene lå og sov da helsesøster kom på besøk. klokken var 13. Hårreisende ikke sant? Tenke seg til at foreldene til et barn på 8 uker sover på dagen. Her er det jo tydelig at man mangler rutiner, for et barn på 8 uker sover jo gjennom natten. Eller? Helsesøster var fast bestemt på at det ikke var søvn og ammetåke hun gnikket ut av øynene men rus. Det blir verre. 

– Det var rotete i hjemmet. En leilighet man nettopp hadde flyttet inn i hvor man hadde hatt besøk i dagen før. Kan dere unge mødre ta hånden på hjertet og si at dere tok oppvasken hver kveld og hadde rene gulv gjennom barseltiden? Nei, tenkte meg det. 

– Barnet hadde lite øynekontakt. Jeg vet ikke om jeg gidder å ta dette for meg. Jeg kan henvise til babyverden.no sin mnd for mnd oversikt, hvor det forklares om hvordan det er først ved 3 mnd at man ville finne konstkant øyenkontakt. Dette kan selvsagt være vanskelig om en har besøk eller er på nye steder, da en liten baby gjerne er nysgjerring på det lille av former og farger det kan se. 

– Barnet på 8 uker sov mye og gråt lite. Min første tanke er jo: VIDUNDERBARN! At et barn sover mye og ikke gråter så mye må jo tyde på at det har det helt grusomt. Eller? Det kan jo umulig være slik at barnet er trygt i mors armer og at man kommuniserer godt med barnet sitt? 

– Mor husket ikke sist barnet hadde fått mat. Ja grusomt sant? Spesielt siden neste setning lyder som følger: «Fordi far hadde gitt barnet flaske sist». Dette gjorde jeg også. Jeg pumpet som en gud for å få ut litt melk slik at Fredrik kunne få kose seg i sengen med Sebastian. om de koste eller matet der inne hadde jeg lite oversikt over. Det som er viktig er jo at barnet får mat? 

– Mor koste og var mye i fjeset på barnet. Unnskyld meg. Når du sitter på et krisehjem og har folk hengende over deg som skal vurdere deg, da vet du innerst inne at det er en risiko for at du mister barnet ditt. Du hadde ikke vært der ellers. Du koser litt ekstra. Da Sebastian og Fredrik dro til Levanger uten meg for første gang koste jeg på ham og kysset og smasket enten han ville det heller ei.  Han skulle jo dra uten meg. 

– Det er få eller ingen rutiner. Ja for det har et barn på 8 uker. Vi fikk rutiner da han var 4 mnd. 

Listen fortsetter. Listen er lang. Listen blir bare verre og verre. Oppsummert består den av ting som gjerne er nytt og uvant for en som er blitt mor eller far for første gang. Jeg kan på med hånden på hjertet si at alle de ting som er listet opp i vedtaket, gjelder de aller fleste mødre. Hvertfall hos oss som for første gang kommer hjem med en bylt i armene. Alle lurer litt på hvordan man skal gjør alt. Ingen førstegangsfødene som kommer hjem fra KK er eksperter. Da bør man snakke med min svigermor. HUN er en ekspert hun, med 7 unger. 

Det jeg lurer på nå, er følgende; 

– Hva er virkelig grunnlaget for å sende et lite barn på beredskapshjem? Er rutinene og retningslinjene så få at en barnevernspedagog kan lage sine egne regler? Er det slik at man kan risikere å miste et barn fordi man gjerne er usikker eller gjør ting på en litt annerledes måte? 

Jeg sov når Sebastian sov. Jeg ammet gjennom HELE natten. Så om han sov kl 7 om morgene eller kl 2 om ettermiddagen, vel da sov jeg også slik at han skulle ha en noen lunde oppegående og tilstedeværende mamma når han våknet. 

Er det noen av dere som var hos meg i tiden etterpå som kan si at det var ryddig? At gulvet var rent med to røytende mops løpende rundt på gulvet? Jeg vasket babyklær. Thats it. Det var ikke ofte Fredrik orket å gjøre noe heller da selv om han var i jobb, så var han oppe med meg. 

Sebastian hadde ikke mye øynekontakt med meg. Det løp jo sånne rare dyr rundt på gulvet!! 

Og jeg sier det bare. Den gutten får finne seg i å bli kost og dullet med så mye JEG vil frem til han er 14 og blir umulig. Og da kan det godt hende jeg tvangskoser med min sønn for det om. 

Hvorfor er det forskjellig? Hvorfor er det slik at Fredrik kan gå til helesesøster, legevakt og fastlege og si at jeg ligger hjemme i sengen på 5 dagen uten å ha spist, nekter å amme, prate eller kose med min sønn fordi jeg ligger og grinner og holder på å drukne i fødselsderpresjoner og likevel få hjelp. Fantastisk hjelp? Hvorfor er det slik at jeg kan gå til MIN helsesøster og gråte av frustrasjon fordi jeg føler jeg har tatt meg vann over hodet med studier og baby? 

Hvorfor er det slik at når venninner går og sier selv de er litt deppa, at de får bekymringsmelding i posten? Hvorfor er det slik at vi ikke kan krangle med venniner fordi vi er redd de går til barnvernet? Hvorfor er en sinna og sjalu venninne nok til at barnevernet kommer på døren? 

Misforstå meg rett nå før du hagler med motargumenter. Barnevernet er et flott organ for dem som lever i hjem med rus og vold og misbruk, men hva med dem som ikke gjør det? Hvorfor finnes det  ingen mellomting når man likevel til tross for tisseprøver er ren? Hvorfor ser ikke representanten forskjelle på ammetåke, søvnmangel og barseltid fra rot og akutt fare? Hvorfor er disse tingene like? Hvorfor blir de behandlet likt? 

Jeg kjenner til så mange skumle saker om løgn fra barnevernet, løgn fra tidligere venninner. Jeg har en sånn venninne. Som jeg overhodet ikke orker å se på en gang fordi jeg er så sinne. Hva gjør jeg den dagen hun går bananas? Hun er fullstendig i stand til det? Er jeg neste man som må på Sudmansken fordi det er «akutt fare?» 

NOEN må stille de vanskelige spørsmålene snart!