Mentalt ustabil

Jeg vet jeg burde hylle Fredrik nå, siden han lurte meg og sa han hadde glemt nøkler og kom med kyllingburger og kald cola når jeg lå i nestenkoma og var litt døden nær av kvinnerelaterte smerter. Arh. Drit. MENSEN! VONDT!

Men når gutten sparker meg ut av sengen i søvne og snorker som en ustemt tuba, da streiker tålmoden min. Så her sitter jeg. Klokken halv to på natten. Jobbintervju og nav i morgen tidlig, men akkurat nå er Die Hard 2 LITT for spennende. Eller. med andre ord. Jeg nærmer meg ikke det soverommet. Det rister i veggene og med gjevne mellomrom hører jeg «NEEEEEIJ». Jepp. Kjæresten min snakker i søvne. Jeg burde jo kunne rullet ham over på siden og latt ham få smake sin egen medisin, men akkurat nå har jeg bedervet nok med ibux, varmeflaske og en fjernkontroll som ikke fungerer.

jeg skal sånn helt ut av det blå begynne som barnehagetante. JADDA! JEG skal ha ansvar for en haug med småbøller, som skal lære livets store oppgaver av meg. Om du tenker at det er litt krise, har du helt rett. Ta det helt med ro, jeg har barnetekke uten like. Er ikke det som er greien. Poenget er jo da at det vil være 20 kids et sted i Fana eller Sandviken området som da tar etter MIN mimikk, kroppsspråk og tonefall. Det tror jeg vil skape rabalder. Men hva faen gir du meg. er man bøllefrø så er man bøllefrø.

Så. Excuse me. Nå skal jeg helle litt pepper i nesen på Fredrik,

Reklamer