Hvalross 2

Jeg lurer på om folk er i stand til å tenke utenfor sin egen nesetipp når man er ute og flyr. Hvorfor jeg lurer spør du?
Det har litt med dette med at jeg sitter god og rundt på rad 20C (YTTERST altså) og så raskt flyet er på bakken sitter mannen ved siden av meg så og si oppå meg, fordi han MÅ ha tingene sine. og mener at JEG burde reise meg fra mitt gode sete, kun fordi han hadde belmet i seg en hel flaske pepsi max på de få minuttene vi faktisk var i luften. JEG gir vel fanden, vi kommer jo ikke av her før om 15 minutter uansett.

Jepp, jeg sa veldig tydelig ifra. Mannen mente selvsagt at dette var uforskammet, han hadde jo tross alt en finere jobb enn meg og ikke minst. han var viktig. Jeg skal gi deg viktig skal jeg, ditt morrabrød! jeg kalte ham selvsagt ikke morrabrød. tror det ble ditt fordervede nek, men han tok det til seg så det gikk som jeg hadde håpet. jeg fikk sitte.

For UNNSKYLD MEg, når jeg føler meg.. vel..sånn:

 

 

 

 

 

 

 

 

Så flytter jeg meg FAEN ikke for noen. bare fordi du er en viktig-mann.

 

Jeg kan forresten meddele at sure oppstøt og sterk mat på Hot-Wok hører overhodet ingen steder hjemme. men jeg spiser det for det om. Ja, jeg vet, jeg burde tenke meg om to ganger, slik jeg pådyrer min kjære samboer om å lære seg, men jeg mener også bestemt at jeg gjør som jeg vil.

Nevnte jeg btw at jeg føler meg litt…vel..sånn?:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spesielt når jeg går rundt i diger mama-kåpe og et massivt overdrevent skjerf rundt halsen. Og dette skal jeg da gå og vagle rundt med i ca tre mnd til. Riktig festlig.

Det er igrunn det, i og med at vi pusser opp hjemme og jeg overhodet ikke kan løfte så mye som en lilltå. Hirr hirr. Ekstrem oppussing er det blitt. med Fredrik som pusser opp og jeg spiller da rollen som apatisk, frenetisk og noe hormonell kjerring i heimen. Oscar burde jeg fått. er svært overbevisende til tider. Spesielt når jeg kaster rundt meg med gipsplate-rester og hyler at JO, JEG VIL HA EN HEFFALOMP!!!!!

 

(dette med heffalompen halvdrømte jeg en gang for noen dager siden og det har hengt seg fast i hodet på meg, og hver gang jeg nå blir en smule umulig, kommer det opp igjen)

Jeg vil påstå at jeg er det man kan kalle sinnsyk i gjerningsøyeblikket.

Hadde jeg btw et budskap i dag?

Åja, stemmer det, JA disse to festlige bildene av litt malplasserte og unhappy-looking animals er det nærmeste du vil komme et gravid bilete av mig. Så enjoy as much as you can (leses med Thor Husovd engelsk), you fatface!

Magebilde på face? Schnakast

Skal jeg fortelle dere noe kjekt?

Det kommer overhodet ingen bilder av verken meg, min mage eller mine nå voksende brøst ut på facebook. Om du får fnatt og spastiske sammentrekninger i ansiktet av den grunn, synes jeg du kan gå et annet sted å være. For det har seg nemlig slik, at det har nemlig ikke facebook noe med. Selvsagt vil jeg dele det med deg, men om du kjenner meg godt, vet du hvor jeg bor og hvor jeg liker å drikke kaffen min, så da kan vi sjåast der. Ok?
Det er nemlig ikke slik at selv om en forventer slike halvslibrige bilder av min ufødte sønn, at jeg kaster meg rundt og knipser bilder på badet i dårlig lys, sånn at det hele ser ut som om jeg har strandet på skjær eller noget.

Så fint at vi fikk ryddet opp i det. Det gleder meg.
Jeg kan også opplyse dere om at denne form for forandring hormonellt og ikke minst fysisk har gjort at jeg er noget mer skrullete enn vanlig, så se ikke fort i fra at du vil finne meg dansende på en selvlaget eng av blomar på torgallmenningen i nærmeste framtid.

Jeg går også ved NLA, på kristendomsstudiet, hvor påvirkningskraften er stor, så det kan og hende at jeg løper rundt med synopsen min. (som jeg btw bør bestille snart)

Intet mer skjer i heimen. Vel. Nå lyger jeg så det renner av meg, men heller det er intet nytt.

Huset skal totalrenoveres innen denne ballongen av en mage går hull på og spetakkelet skal ut, så du kan kanskje se det at jeg ikke har tid til å skrive intelligente blogginnlegg.
Riktig nok skal ikke jeg gjøre en god damn shit, sånn sett bortifra å kjefte på fredrik når han gjør feil.

Som nevnt tidligere: Bak en særdeles stresset Fredrik A Roman, står det en noget frynsete samboer og himler med øgene.(siter meg gjerne på den du)

 

Semesteret er i full gang og det er også forlesningene med de rariteter og festligheter det kan by på. Vi synger sanger, vi vitser om gamle testamentet og vi krangler med etikkforeleseren vår, som om vi ikke skulle gjort annet. Vi diskuterer downs, eller mongolisme, som det heter på NLA og vi har aldri vært så aktiv som vi er nå. Hvilken mønsterstudent ha! Hvem skulle trodd det?

Hva annet kan jeg fortelle om?

Jo, dette lille vesenet som nå sørger for at mine søvnrutiner er ikke eksisterende. Vi har dog kommet fram til et navn. Carlos Johannes.

Stilig?

Nei, jeg vet, redselsfult og han kommer til å bli mobbet fra første stund, men det bryr vi oss ikke noe om. Det viktigste er at VI er fornøyd sant?

Guri land, tenk om jeg var sånn. Nei fra spøk til alvor, for jeg kan nemlig være det, alvorlig.
Vi ser for oss en liten Sebastian. Og er han sin mor og far opp av dage, passer det utmerket. Et bøllefrø uten like. Jada. Stolt mor med kinaputter i postkassen. Dette kan bli gøy.
Jeg gleder meg noe hemningsløst, har fremdeles ikke kjøpt vogn, og er overbevist over at han sparker på blæren min om nettene, kun for å være ekkel.
Han derimot, må tro at jeg har en eller annen form for pustelidelse, da min nydelige mops, Frode, konstant skal passe på magen min og ligger og peser rett over navlen. Hans far synes fremdeles det er litt flaut å prate til en mage, så gutten må jo tro at enten har jeg 5 forskjellige mannfolk i hus eller at hans far er litt sånn. vel. korka, da Fredrik ikke klarer å prate til sin ufødte sønn uten forvrengt stemme og helst på en annen dialekt enn sin egen.

 

OG SÅNN GÅR NO DAGAN!

Uke 12 – Kravstor og umulig

Joda dere. Da var vi her. Uken hvor man skal feire at man ikke lenger føler seg gravid. Ikke er man oppblåst. Ikke fiser man hver gang man skifter tanke, og ikke kaster man opp bare man åpner kjøleskapet. Første trimester er forbi. Jeg kan nå offisielt kalles gravid. I følge fastlegen. stryk, min forrige fastlege, var ikke dette noe stort. men hun var og et digert rass, så den tanken leker vi ikke så mye med.

Uansett. Jeg har nå offisielt en meget god grunn til å strutte med brøsta, og legge på meg. Jeg kan skrike til Fredrik klokken fire om natten at jeg vil å bløtkake, og jeg vil ha det NÅ og jeg kan simpelthen gafle i meg så mye sjokolade jeg måtte ønske, og skylle på en eller annen halvimprovisorisk «craving».  FEST

Jeg har blitt enig med meg selv at jeg nå skal redusere bløtkakestykkene til kun 2 hver kveld. Jeg var overhodet ikke enig med meg selv, men når en hver bok skriker om svangerskapsdiabetes, finnes det til og med grenser for hvor mye sukker jeg skal stappe i meg.

Fredrik har gått fra å være min samboer og far til barnet, til å være min undersått. Pisket slave er også en god beskrivelse. Pute her, fotbad der, te der og FOR GUDS SKYLD, MÅ DU TYGGE SÅ HØYT?!
Fredrik synes alt dette tar litt på, men jeg på min side mener jeg harm in fulle rett. Jeg har jo det har jeg ikke? Han har jo gjort det han skal sådan i løpet av disse 9 mnd. Han foretok seg noen hump og vips ble det baby.

JEG derimot, må ruuuuge i 9 mnd, ligge unna tunfisk, kaffe, sigaretter, vin, GIN TONIC og snus. For ikke å snakke om morgenkvalme. lunsjkvalme og middagskvalme. (Nå er jeg strengt tatt ikke kvalm lenger, men det Fredrik ikke vet, har han ikke vondt av)
Jeg skal legge på meg en masse, og på alle de gale steder. Jeg skal og erfare at min nydelige tatovering nå vil gå fra å ligge på brystet, til å befinne seg på navle nivå. hvorfor kan ikke menn også få strekkmerker når kvinnen deres er gravid?

Ikke at jeg har fått det. Jeg er flat som en pannekake på magen. En stor frustrasjon som jeg i det hele mener er Fredrik sin feil. og hvorfor har ikke Fredrik sørget for at jeg er nydusjet til en hver tid? Slike underfunderligheter finner sted i mitt hode til stadigheter. Tilfeller som at jeg blir rasende på fredrik fordi han ikke er hjemme og trøster meg når jeg slår tåen i stuebordet og venter til han kommer hjem med å kjefte på ham, har inntruffet. han får selvsagt ikke vite hvorfor jeg er sur. Såpass burde han skjønne.

Kanskje vi skal bevege oss over til den mer hyggelige delen? Jeg har sett på mine første møbler til barnerommet som snart befinner seg i leiligheten. Jeg sover nesten gjennom natten og jeg er ikke lenger kvalm! YEIJ! Og nå blir jeg mo i beina hver gang jeg ser en baby. jeg får en sånn snart! Fnis.

Burde komme meg til en jordmor. Listen over spørsmål begynner å bli lang. 548 spørsmål for å være ærlig. Hvorfor klør jeg på ryggen når jeg nyser?

jeg fikk en bok i dag. Om fødsel. Som om jeg ikke var nervøs nok fra før. Må trygt sies at å vise nærbilde, BILDE FOR BILDE av en fødsel er noe sterk kost for et nervevrak som meg selv. men man kan jo IKKE se. man MÅ jo det. Så det er sånn man revner ja. kjekt å vite.

Note to self: Ha med Ducktape på fødestuen.

Stay tuned. Åndsvake og begrunnelsesløse raserianfall kommer

Gravid og rasende

Visste dere at epler er sykt gode? INTENS GODE?!

Jeg har utviklet en ekstrem kjærlighet for epler. og ritz kjeks. Hvorfor akkurat det kan jeg ikke forklare, men jeg raver nå rundt i leiligheten i litt sånn stalker mode. Er ikke lenge før jeg blotter meg for et eple kjenner jeg. Er tom for ritz kjeks. Kunne gjort hva som helst for en ritz kjeks. Jeg kan løfte på hva det skal være. eller hvem for den saks skyld.

Åja, har du ikke fulgt med i timen? Jeg har sneip i magen. Altså. Ikke SÅNN sneip, men det er det babyen heter fram til jeg har kommet på noe videre intelligent alternativ. Sneipen. Sneipen har nå ligget og ruget seg god og rund i 11 uker. Synes det er på høy tid at hun gir lyd fra seg. ^Å ja. jeg har og bestemt meg for at det er en jente.

Og når vi er innpå dette med navn, er DERE KLAR OVER AT DET ER LOV Å HETE: NOE FEDME ?!?

I dette nydelige landet med så mange antimobbeprogram at de kaster det etter oss, så får man da hete Noe Fedme. Og Fanta. Og Ratata Porn. Dette fant da meg og Lisa da vi letet etter navn. jeg sier jo ikke at det er derfra jeg vil velge navn til Sneipen, men det finnes vel NOEN korka foreldre der uten som tenker at det ville vært tøft.

hva med. Mons Robin, eller Gudleif. Sorry. Jeg kan ikke se ned på mitt nydelige nyfødte nurk, når den tiden kommer, og si: HEISANN GUDLEIF.

Uansett. jeg Er da et hormonelt helvete. Mer enn før?! Jada jada veldig morsomt. Det er sant. Fredrik for kjeft om JEG ikke har dusjet og Frode lever på lånt tid. Stakkars bassen er blitt ordenlig dalt nå som jeg er hjemme, og synes det til og med er superkjekt når jeg ligger i koma på do.

Jeg burde skrevet på semesteroppgaven min, men blir sint på boken når den ikke vil svare på om Gud er gutt eller jente. man VIL JO VITE SÅNT!

jeg er redd jeg utvikler en bipolar lidelse. Jeg vet man ikke skal tøyse med sånt, men er vanskelig å holde seg noen lunde normal når man har en mops som sleiker en på beina, og en mage som strengt tatt er blitt dobbelt så stor. Spesielt nå som fredrik ikke har sørget for at jeg har vasket håret.

Kan noen btw komme med noen tips, om dere finnes der ute, på hvordan i alle dager jeg skal finne et noen lunde normalt navn til sneipen? Ikke? tenkte meg det. Det blir Rigmor. Ja. Eller Audhild. JESS.

I morgen er første svangerskapskontroll hvor jeg skal tester for hepatitt A til H. Fest. gleder meg til å sitte med urinprøve på bussen. -.-

Altså, hvis noen lurer. SÅ GLEDER JEG MEG VELDIG!